Red-Tollers Iggi Pop stakk av med hannhundcertet og ble champion og BIR (grattis!), rødt på Remus,Peik, Ricci og Emil, rødt med Hp på Jing og Teddy, Penta fikk også rødt med Hp og ble dessuten BIS junior MED konkurrenter, blått på Decoy og Lotta. Ingen tispecert.
Søndag: Red-Tollers Iggi Pop ble igjen BIR, rødt på Peik og Emil, Penta gjentok gårdagens resultater, mens Remus, Lotta og Ricci fikk blått. Decoy tok revansj for lørdagens blåsløyfe og tok hjem hannhundcertet!! Bare NKK-certet igjen nå. Ingen tispecert i dag heller.

Hele helgen har vært badet i strålende sol fra morgen til kveld, og det gjorde nok at stemningen blant både utstillere og dommere lå langt over middels. Virkelig trivelig og sosialt, og jeg oppnådde målet om å kose meg masse med tollerbebisene Vixen og Tira. Emils kritikker er lagt ut under hans meritter.

No big surprises this weekend. If there was one (or two), it must be that the judges didn`t place Emil last in the championclass, but first on Saturday and second on Sunday! I knew these judges would prefer rather heavy and fury tollers, so this was a pleasant surprise. We have already managed to ruin Emil`s clean coat doing a hiking trip when we came home. A nice trip for both me and him.
The weekend has been both warm and sunny, so now I believe the summer is on it`s way - at last!

Nå er det en stund siden siste oppdatering, men det er nok snarere fordi vi er i full gang med allskens, og ikke har tid til å sitte ved pc`en, enn at vi ligger og later oss! For å ta det første først: jaktkurset på Fosen var nok en gang en slager av dimensjoner! Jeg var svært takknemlig for å kunne suge til meg alt av kunnskap instruktør Anita Norrblom klarte å formidle i løpet av en hel helg. Mye har skjedd med Emil fra vi begynte å trene på våre problemområder i november i fjor, og det er merkbar framgang => GØY!!! Jakttreningen ligger altså høyt i kurs, til tross for at vi gjør som klokt er og dropper prøvene i år. I stedet trener vi for fullt innen lydighet og bruks. Kom plutselig på at det er bare få dager til vi skal konkurrere i begge disipliner, så her nytter det ikke å ligge på latsiden! Mye sitter bra, men vi har to-tre øvelser vi må få inn bedre ennå. Søndag troppet jeg, Marit, Geir og Wenche like godt opp på lydighetsprøve som observatører. Det var siste mulighet til å få en innsikt i klasse II-øvelsene før det braker løs for alvor om to uker.

Lørdag var det igjen tid for tollertreff, og denne gang med utstilling som tema. I tillegg til den harde kjerne hadde to nye bekjentskaper funnet veien, Lukas på 8 måneder, og Tira på 10 uker (smelt..!). Bilder kommer. Geir sitter inne med store kunnskaper innenfor dagens tema (noe han ikke direkte brifer med til daglig!), og ga alle en grundig innføring. Takk, Geir! Du er en prima pedagog!!

Etter å ha tatt Geirs antydning om at jeg kanskje bør begynne å trene for å få startnummeret til å sitte bedre festet rundt overarmen i utstillingsringen, var det ikke annet å gjøre enn å følge opp... De siste dagene har jeg og Emil derfor fløyet skogen og fjellet rundt på jakt etter tinder å bestige. Jeg vet sannelig ikke om blodsmak i munnen og dyvåte sko vil resultere i større biceps, men det føles unektelig bra å få svidd av litt påskegodis i motbakkene!

Pyssla has been to ultrasound check, and she is indeed pregnant! And as we mention puppies, new pictures on Ginny and Emil`s son Ambo (Avambo the High Spirits Toller) is now to be found on his site. He seems to develop to become a very nice looking dog, and I simply love his expression.

Another couple of albums from the huntingcourse are added.

Massive updates are about to be done, and a small taste are two albums from the huntingcourse at Fosen. More pictures from this event will come tomorrow.

Mange gratulasjoner til de andre Trøndertollerne: Remus som også i år ble beste toller, Bounty som ble nr. 15 og tredje beste toller, og dessuten vår kompis Mikkel, som vant hele LP I i Retrievermesterskapet
- og selvsagt alle de andre tollerentusiastene som deltok! Du verden du verden, dette er morsomme tider!

Emil became the second most versatile toller of 2008 in Norway, and from 84 retrievers compeeting he got a nice 14th placement!

This weekend we were participating the huntingcourse at Fosen, once again led by Anita Norrblom
(I just love here philosophy!). Emil is about to develop very nicely, and this weekend he was once again back to behaving as cool as he used to in his youth. I guess I`m also about to change a bit in the way I lead Emil, so this weekend I was named Clint Eastwood! He`s a cool kind of type, who`s now my ideal.
At least Emil responded very well to my new behaviour, which is rather relaxing I may add.
More details and lots of pics will show when the 500 photos are edited...

Det ser ut til at mange tollere er inne i en god periode for tiden, for det var veldig mye bra å se. Nyinnlæringen gikk så det suste for mange, og jeg fikk melding fra Gøril om at hun allerede tidlig morgenen etter hadde vært ute og trent linjetag med Artemis, så treningen må jo ha falt i smak :)

Siste nytt på helsefronten hos tolleren er nå å finne under Raseråd toller. Artikkelen er basert på Helsinki-konferansen i februar i år, hvor det ble satt lys på tollerens helsetilstand på nåværende tidspunkt. Det er svært interessant, men desverre veldig lite hyggelig lesning. Slik det ligger an nå er rasen i ferd med å ødelegges, og det er mangelen på genetisk mangfold som er den største synderen i denne sammenheng. Les den og besøk også http://www.koirangeenit.fi/ for ytterligere informasjon.

Monday afternoon I had made plans for some dummytraining. As aways I made a note in the "Trøndertollers`" website if anyone else would join me, and what do you know - eight tollers and ten people showed up! And that in spite of heavy snow/rain and wind only a couple of hours earlier. But the sky cleared, and the weather was actually not that bad.

Johanna var også i lykkerus over Jings framgang på linjetag, som hun denne gangen løste perfekt opptil flere ganger gjennom krattskog! I tillegg roet Remus seg svært raskt under walk-up med skudd under kyndig hjelp fra Henrik, og Ricci var sin fars snille pike og utførte prikkfritt de oppgavene hun ble satt til å løse. Hele gjengen var rimelig beruset på lykke etter endt treningsøkt, der vi satt i solveggen og nøt kjeks, brødskiver og deilig kaffe! Kan vi vennligst få gjentakende repriser på slike dager?

Tusen takk til vår eminente fotograf Henrik, som knipset iherdig!
En liten smakebit av resultatet finnes her.

Yesterday we had a very rich day of dummytraining at Henrik and Johanna`s place. All the dogs worked so nicely, and I was especially satisfied with Emil`s calmness and steadyness. He was totally silent and calm, very cooperative and eager to work. Could it be better? THIS is the dog I knew before, and want to see again! We all felt kind of intoxicated afterwards, while sitting in the sun enjoying a cup of coffee and some crackers. Could we please have several repetitions on this day?

Tirsdagens øvelse var blant andre "hopp" for både lydighet og bruks. Den var ikke så bra som i fjor, så det blir å "shape" den inn bedre, som det så fint heter, framover. Troja er jo en svoren agilityhund, og hopp ligger nok tungt befestet i både gener og instinkter! Høyt over hinderet svevet hun, så dette blir nok bra. Både Johanna og Remus fikk strammet opp øvelsen, og Alfred viste seg å være en "hopp-o-holiker" som, til tross for at han ikke har vært i topp form i det siste, så ut til å kunne holde det gående hele kvelden hvis ønskelig! Arbeidslysten er det ingenting å si på!

Deretter var det fremadsending til kjegle og ruta for vår del. Siden vi har terpet på "foran i line" tilhørende bruksen, har jeg enda ikke villet blande inn denne øvelsen. Men nå er vi kommet såpass langt at jeg ønsker å kjøre mer på kjegla og ruta. Siden innlæringsprinsippet er noenlunde det samme som i bruksen, gikk det glatt å få til kjegla, så vi gikk bare videre med fremadsending til ruta i samme slengen. Morsomt! Nei, og nei som vi ser fram til å trene disse øvelsene! Hvis vi nå får til ruta, så våger vi å stille på lydigheten i klasse II på specialen i år :)

Remus og Troja tok for seg lineføringen, og det må jeg bare si: IMPONERENDE!! Både Remus og Johanna lyste av glede, og hvem hadde vel trodd at Marit og Troja skulle ende opp med en prikkfri lineføring ved oppstarten på kurset?? Helt fantastisk! Det skulle vært filmet...

Onsdag trente Johanna & Jing, Geir & Ricci og jeg & Emil jakt på jordene til mine svigers her på Lundamo. Jaktfot og passivitet sto på programmet for vår del. Passiviteten blir bedre og bedre, men Johanna nevnte at jeg burde tenke mer på hvordan jeg ønsker at jaktfoten skal se ut.
Det er litt vanskelig, for når vi går på jakt i de norske skoger er det umulig for Emil å helt og holdent holde posisjonen i tett kratt og over tuer og på skrå ned bratte skrenter. Jeg bruker samme kommando på jaktfot ved prøver som i skogen, og ønsker ikke å anlegge flere kommandoer for dette momentet. Løsningen blir derfor å være mer konsekvent på hvor Emil skal befinne seg generelt. Om det sklir ut under jakta i skogen, så får vi stramme det opp på jakttreninga.

Vi har nok to unge ess på vei opp i jaktkonkurranser også! Både Jing og Ricci har hatt en rivende utvikling. Den farta som Ricci har er jo bare helt fenomenal, og samtidig gjør hun øvelsene til punkt og prikke. Jeg er stum av beundring. Gjett om jeg gleder meg til å se disse unge, lovende småjentene på prøver i år..!

I går og i dag har vi prioritert kondisjonstrening for både oss selv og hundene. Turen i går gikk rundt Kjelvollen i strålende sol og på gnistrende føre. I dag gikk ferden til Svarttjønna der svigers har hytte, men dagen ga oss alle hentesveis på grunn av stri vind..!

I morgen satser vi på tidlig frokost med påfølgende jakttrening på Melhus kl. 10.

"Vi glær oss!"

In spite of all the nice happenings last week and on Monday, Emil has been a joy to work with. Tuesday we went to the last evening of the obediencecourse, and he behaved really well, beeing focused from A-Z. We tried a couple of new exercises which we hadn`t done before, and they went really well!

We are back in our normal routine again, and the pictures from Hamar are added to the photoalbum.

As promised - HERE are the pictures on the lovely couple!

A magnificent long weekend is now history. Our Swedish friends have packed their bags to drive the 1000 kilometres back home to Linköping. Emil has thoroughly been searching through the whole house to make sure Pyssla is really gone, and has now settled down. The only thing remaining is to cross our fingers..! Thank you so much for your visit here in the cold, white Trøndelag, Anna! We really enjoyed it and hope to see you again soon!
And tomorrow - lots of pictures on Pyssla and Emil!

Senere på kvelden kom Trøndertollerne Geir, Gøril og Emma med følge, og Artemis på søndagsmiddag og for å hilse på Emils utkårede. Tusen takk for en fantastisk trivelig kveld! Det ble ymtet frampå at vertinnen gjerne måtte gjøre dette til en tradisjon hver søndag :) Vi får nå se på den saken...! Jeg foreslår at vi kan innføre dette på rundgang oss Trøndertollere i mellom! Ballen er herved kastet videre.

The dogs seem to be enjoying eachothers company, and everything goes according to plan. While Anna and I were standing outside, waiting for the dogs to finish their doing, I was thinking of asking Stein Roar for a couple of chairs and cups of coffee. It was quite nice in the sun actually! Afterwards we went for a walk in the woods, while taking lots of pictures of the two lovebirds.

Finally Pyssla has come to pay Emil a visit for some days! Of course Emil was unable to resist her, and they have already had their first date..! Pictures will come tomorrow!

Forrige helg dro jeg og Geir med Ricci, Emil og Mauser til Hedmarken for å vise fram det vi mente var respektable individer av tollerrasen. Midt på dagen var vi framme hos Guro og Ronny på Kennel Tollerparken. Et idyllisk landsted skulle det vise seg - en skikkelig perle!
Etter en bedre lunsj dristet vi oss i gang med litt jakttrening. Enkelte hadde ikke trent noe særlig jakt på en stund, men de sto neimen ikke tilbake for å prestere! Både Mikkel og Salsa viste seg å være som skapt for oppgavene, og Ricci har det virkelig blitt futt over! Flotte, flinke hunder - og eiere.
Etter endt treningsøkt (som som alltid har det med å bli myyyye lengre enn det man planlegger) fikk alle hundene løpe av seg og leke villt og hemningsløst i snøen. Av dagens sortement av hunder kunne vi finne to tollergutter, to tollerjenter, en springer spaniel, en elghund og en engelsk setter!! Alle i skjønn forening!
Kvelden gikk med til et nytt fantastisk måltid og mengder med hundeprat, i kombinasjon med god drikke, for de tobeintes del, mens de syv hundene av ymse kjønn og alder koste seg i hverandres selskap. Så utrolig avslappende det er med slike medgjørlige og vennlige hunder.

Søndag var det tid for utstilling. Emil fikk en rød sløyfe og endte som tredje beste championhann - av tre. Dommeren hadde klare meninger om hva hun likte og ikke, og det ble raskt klart at det var store, grove, voluminøse tollere med lavt tyngdepunkt som hadde trukket det lengste strået for dagen. Emils rake motsetninger altså. Den bedritne kritikken ligger her. Når man henger med leppa etterpå og innser hvorfor man ikke synes utstilling er noe gøy, så er det desto mer hyggelig at det kommer ukjente personer bort til deg og synes du har en fantastisk flott hund...! TAKK! Det blir satt stor pris på!
Vi hadde avtalt å møte Johanna og Jing nede på utstillingsplassen. Nydelige og superfeminine Jing fikk så klart også en slett rød, men den litt mer robuste Ricci hadde jeg fortsatt tro på, og mine antakelser viste seg å stemme: det ble CK, men desverre ingen plassering. Ingen ekstreme bragder altså, så det var godt vi hadde drukket champisen kvelden før, slik at vi fikk feiret bittelitt likevel..! Men GRATTIS til Nina som fikk CERT på smellvakre Kaisa, mens Chanel ble vinneren av åpenklasse tispene! Du verden... Resten av resultatene er utførlig beskrevet av andre tidligere, så det blir med dette. Besøk Tollerparkens blogg for å se bilder fra turen. Om litt vil det dukke opp bilder her også...

En gledelig nyhet må nevnes. Vi har fått et nytt tolleroppdrett her i Trøndelag :o) Geir har fått kennelnavnet "Tollerricc" - grattis til verdens beste reisefølge og psykolog :) Vi gleder oss til å se hva som dukker opp under dette navnet etter hvert.

Noe som opptar oss langt mer for tiden er den forestående parringen. Det er like før Anna og Pyssla ankommer det fasjonable Lundamo, og progesteronverdien er visstnok på det ultimate. Krysser fingrene for at pjokken husker hvordan en søt, brun karamell bør håndteres og kurtiseres..! Nyheter om dette kommer fortløpende!

We keep on practicing for obedience and workingtrials, and last Sunday Emil attended a conformation in Hamar. We stayed at the recidense of Kennel Tollerparken, where all our seven dogs played happily together without any fuss! It`s so relaxing to see that many nice dogs together. We had a session of huntingpractice, and later on had a nice evening with a good meal and lots of joy.

Og enda en gledelig nyhet: som siste tispe på lange tider skal Emil få parre
SU(u)CH LpI Lp II Lönnlövets Karamell "Pyssla"! Pyssla klarte å klore seg fast i hjertet mitt i februar, og siden har hun aldri forlatt det..!
Hun er en herlig livlig tispe, full av arbeidslyst og samarbeidsvilje kombinert med et strålende vakkert ytre. Les mer om planene her og på Anna`s hjemmeside.

Yesterday I received the answer to Emils DNA-test on the CEA, and it came back A (normal/clear)!
That means Emil will NEVER get this horrible disease!

Emil has been to the vet, and he`s healthy in both eyes and body!

Torsdag trente vi på nytt lavine med Norske Redningshunder. Ukjent oppgave denne gangen - kjempegøy!! Jeg elsker overraskelser, og å ikke vite hva som skal skje! Emil løste oppgaven helt supert uten hjelp overhode.
Fint å bare kunne gå å dingle bak hunden i visshet om at han ordner opp :)
Fredag var prioritert full shinings av huset etter at Stein Roar hadde vært på jobb i Oslo noen dager, så det ble med at hundene lå og fulgte med på at husfruen løp rundt med støvsugeren i ene hånda og støvfilla i den andre. Lørdag dro vi ut på årets siste harejakt hele gjengen, foruten Mauser. (Elghunder egner seg dårlig på harejakt..). Litt irriterende å se at haren har løpt like forbi posten vår - i det hunden kommer ulende etter i sporet etter haren like ved der vi satt...! Dette skjedde opptil flere ganger, så rakkeren lurte oss trill rundt og lever forhåpentligvis lykkelig i skogen enda. Håper bare han setter i gang en sabla til produksjon av små harebebiser til våren som vi kan jakte på til høsten! ...og selvfølgelig er da både stamtavle, HD-status, mentalitet/kløkt og løpsegenskaper nøye vurdert under valg av partner!
Dagen endte med en lengre skitur med Emil i fri dressur, etter å ha sittet stille på post lenge nok. Avslutningsvis fikk vi trent litt fløytesignal.
Jeg vil bare anbefale å passe GODT på jaktfløytene deres! Etter at jeg mistet alle mine med samme tonehøyde som jeg har brukt på Emil fra første dag, måtte jeg rote fram ei retrieverfløyte jag hadde liggende ubrukt i ei skuff hjemme. Og hva oppdager jeg? Emil har enten blitt døv, eller så er han særdeles selektiv i tonehøyden på fløyta..! Det viste seg å være det siste... Ved innkallingssignal satt han bare å så avventende på meg med et "du lurer ikke meg"-uttrykk over hele fjeset. Etter å ha viftet med armene, ropt og hoppet på stedet sjønte han omsider at - joda, han skulle visst komme til tross for at dette ikke var hans fløyte. Ny bestilling er herved sendt Teba på en håndfull fløyter i tonehøyde 210,5!!!

Søndag var vi igjen på lavinetrening, og denne gangen hadde vi igjen følge av Marit og Troja. Med storm i kastene ble det en vindfull, men trivelig treningsrunde.
Vi holdt oss til markeringstrening i dag, hvor vi oppdaget (etter at undertegnede hadde ligget inni en og samme hule i EVIGHETER) at den ene hula var vanskelig for hundene å få teft av. Etter mye om og men, og hvor alle hundene (til og med de A-godkjente..!) hadde fått sin mulighet til å finne nedsnødde meg, ble jeg omsider gravd ut. Da det ble vår tur, slo heller ikke Emil på den vanskelige figuranten, men gikk på en annen hule først. Etter litt om og men fikk han vist "ruttisene" hvordan det skal gjøres, og slo på fert på toppen av hula, hvor han satte i gang å grave seg inn via taket! Det var sikkert en noe overrasket figurant som plutselig fikk en toller deisende ned i hodet sitt! Men tross alt hadde det vel vært litt kjipere om det var en 50 kg tung Rottweiler ;)

Tirsdagen etter dro jeg og Marit på barselsbesøk til Jannike og Trøndertollernes nye maskot, Tuva! Bare ei uke gammel og søt som bare dèt! Under besøket fikk Tuva-jenta demonstrert både sitt bredeste smil og forrykende lungekapasitet :) Et herlig lite vesen. Gratulerer så masse igjen til Jannike, Remy og Rival!

Torsdag hadde jeg fri før arbeidshelg, og jeg og Stein Roar tok turen til Skjelbreddalen med Mauser og Emil.
Skott måtte være hjemme og hvile etter intensiv jakt de siste dagene. Stein Roar fikk fyrt i gang bålet og kokte den beste villmarkskaffen vi noen gang hadde drukket. Lurer på hva som kan ha lurt seg oppi kjelen, for den var bare fabelaktig god! Med wienerbrød varmet på bålet og sola i fleisen ble det en skikkelig fin tur for alle mann.
Samme kveld hadde vi "webmaster-møte" hjemme hos Gøril og Øyvind, mens Artemis, Peik og Emil vimset etter hverandre for å utforske den spennende leiligheten.

I morgen skal Emil til veterinæren for sin årlige rabiesvaksine og øyelysing, så får vi se om han skal få delta på lydighetskurset senere på kvelden eller om vi bare stiller som observatører. Har hørt (og sett!) at tollere kan reagere på denne typen vaksine, så vi tar treningen og utstillingen til helgen med en klype salt inntil vi ser hvordan det går - men bank i bordet så har han ikke reagert før!

Yes, ofcourse we`re still alive! But when people don`t update their websites, they`re usually occupied doing something fun with their dogs - and so are we. We`ve tried to teach beginners within hunting on how to start training their dogs, which I thought went really well.
Also we have been training a lot with the Norwegian Rescuedogs these past two weeks. Friday Stein Roar came home after working in Oslo for some days, so I ran around the house with the vacuumcleaner in one hand, while making dinner with the other one, to make the home more pleasant to return to :)
Saturday Stein Roar, a friend, me, Skott and Emil went to hunt for the last hare of the season. But the little hairy one tricked us, running just out of reach every time he showed up! Hopefully he will get the opportunity to make a lot of babies until the hunt next autumn (and of course he has to carefully study the lady`s pedigree, menthal status and so on before choosing his partner!) After sitting steady so long, we decided to go skiing and doing a short trainingsession before going home.

Two new albums from the huntingcourse February 21st - 22nd are now to be found here!

Og jeg ble ikke skuffet (heller ikke Emil..!), for Kaxi var akkurat slik jeg hadde fått inntrykk av, bare enda vakrere. Godt at magefølelsen viser seg å glimre til med kjempesuksess når det virkelig gjelder! Hundene fikk løpe rundt og hilse på hverandre, og selvsagt fikk vi presset inn en fotosession også. Deretter satte vi snuten mot kursområdet Wij, hvor Johanna og Anita allerede var ankommet. Ekstra gøy var det at også Anna fra Lönnløvets kennel, Anna med Lina, Pyssla og Thuja og Weronica fra Fågelsjöns kennel også hadde tatt turen. Kjente navn, men nye bekjentskaper for min del - og utrolig trivelige mennesker!

Kurset begynte så klart med litt teori og kartlegging omkring hver ekvipasje, for deretter å gå rett på en "walk up" med ulike forstyrrelser i stadga- og passivitetstreningen, som jo var formålet med øvelsen. Hundene fikk vekselvis gå på markeringer, noen på linjetak, noen fikk gå slalom mellom de andre ekvipasjene.
Alle måtte sitte og konsentrere seg mens de andre hundene ble innkalt på ulike måter èn og èn, de ble fristet med dummyer og tennisballer og skudd gikk både med og uten kast. Mye å håndtere, men når øvelsene utføres med den tid og hjelp den enkelte ekvipasje behøver for å komme i mål med sin hund, slik Anita legger opp treningen, så er det lekende lett å holde motet oppe.
Emil har jeg kun trent stadga og passivitet med siden i høst, og jeg oppdaget ganske raskt at jaktfoten må innføres som neste moment på lista! Fysjameg, hvor dårlig den var på lørdag, men men... Også Emils første oppgave med et linjetak gikk rett i skogen, bokstavelig talt, og han tillot seg å TISSE på en busk i stedet for å konsentrere seg om oppgaven. Etter en lengre oppstalling mutters alene knyttet fast til en busk langt unna der moroa foregikk, gjentok han aldri mer den seansen i løpet av helga. Snakker om effektiv avstraffing! Anbefales på det varmeste til andre hannhundeiere - eller er vi kanskje de eneste som har opplevd dette? ;) For øvrig var jeg meget fornøyd med det tekniske med øvelsene hva gjelder apportering og dirigering. Oppgavene ble løst ettertrykkelig etter boka.

Lunsjen gikk med til å hilse på nye bekjentskaper, og med et kjapt tygg av matpakken var det klart for neste runde: vilttrening. De fleste påpekte at hunden deres hadde et eller annet problem med vilt, men disse problemene måtte ha vært som blåst bort denne dagen, for jeg var stort sett bare kjempeimponert over hva hundene kunne!
Emil hadde jeg med vilje ikke trent vilt med siden i høst, bare for å virkelig teste han på det første opptaket av vilt, som har vært vårt problem. Nå ville han ikke gripe noe som helst vilt, men kom da inn med en kanin omsider. Mon tro om han kan være av samme kaliber som Tico, som Johanna forteller må ha jevnlig kontakt med vilt for å ha bra opptak... I bunn og grunn var det kanskje ikke så rart at han ikke ville komme inn med noe til meg heller, der jeg sto streng som en soldat og med mine store krav om perfekt utførelse av øvelsen. Hallo! Vi er på TRENING Elisabeth, ikke jaktprøve!! *hehe* Anita strammet meg opp skikkelig og formante meg til å være overlykkelig når Emil er på tur inn, og ikke trø i han belønning i det han slipper viltet i hendene mine. Dette er jo barnelærdom som jeg VET og FORSTÅR, men jeg tror et par hjerneceller streiket i gjerningsøyeblikket. Stakkars arme Emil, som har en slik til tider håpløs hundefører! Desto morsommere var det da vi fikk vill jubel fra en applauderende forsamling da jeg OMSIDER gjorde alt riktig og Emil villig avleverte en kråke til en hoppende glad Elisabeth.

Vel tilbake i campinghytta samlet kursdeltakerne med instruktør seg rundt en stabel pizza, og diskuterte og filosoferte over dagens treningsøkt. Masse nyttige treningstips ble notert, og skal brukes flittig framover.

Søndag begynte vi med samme type øvelse som dagen før, "walk up" inkludert masse morsomme oppgaver. Emil tedde seg mye bedre i dag med bedre kontakt, bedre stadga og bedre jaktfot. Deretter delte vi oss opp i tre og tre ekvipasjer, hvor vi fikk gjøre en stilig øvelse. Vi startet med alle tre hundene på linje, og en dummy ble kastet som markering. Deretter skulle hunden lengst til høyre gjøre et linjetak i 90 graders vinkel bort fra markeringen. Når denne dummyen var avlevert, fikk hunden lengst til venstre hente markeringen mens hunden i midten satt passiv gjennom hele øvelsen. Deretter flyttet alle ekvipasjene èn plass mot høyre, og gjentok øvelsen til alle tre hadde løst alle tre oppgavene.

Senere fikk vi prøve å teste hva hunden egentlig forstår av dirigeringstegnene våre. Jeg fikk sette fra meg Emil med ryggen mot en dummy, deretter gikk jeg et stykke unna og stilte meg midt i mot Emil. Med hendene på ryggen skulle han først kalles inn, stoppe og så sendes ut for å hente dummyen. Det gikk overraskende bra! Emil kom inn, stoppet litt sent (men stoppet såvisst mentalt, som Anita sa, han måtte bare tenke seg om) og gikk i rett linje ut på "ut" kommando. Det kjentes herlig, og var utrolig gøy! Alt som går slik man ønsker er vel egentlig ganske gøy... Senere kan man også forsøke å dirigere hunden kun ved hjelp av håndsignal.

Etter å ha fått i meg litt mer lunsj enn det jeg gjorde dagen før, var det tid for siste øvelse. Anita hadde lagt opp til en mini-jaktprøve med oppgaver spesielt tilpasset hver hund. Men tro ikke at det var bare å "cruise" inn til enkle oppgaver, for her fikk hundene utfordres - i allefall Emil.

For Emils del så fikk vi først en enkeltmarkering med skudd, deretter kun et skudd uten markering, for deretter å snu 180 grader rundt og hente en dummy på linjetak. Så var det et søk med 7 dummyer, hvor han fikk hente fem, og deretter en transportetappe med skudd underveis, og en dirigering til slutt. For å ta misnøyen først: Emil havnet i bakken under den første markeringen fordi han akte seg et steg fram. Det spiller ingen rolle om han gjorde dette for eventuelt å se bedre, det er nulltoleranse for forflytning under "sitt" kommando. Jaktfoten kunne nok også vært bedre, men jeg synes det gikk ganske bra likevel..! Han nølte også noe under innkomstene på søket, men jeg anser en mentalt sliten hund som nettopp har vært i konflikt med sin eier som en åpenbar forklaring på dette, og frykter ikke at det er et vedvarende problem.
Og det som var bra? Søket er jo som alltid en ren 10`er for Emil, og snuten var på fra første meter ut i feltet og helt ut i bunnen av området. Han leter flott nytt terreng, og søker svært hurtig, men effektivt. Det var også herlig at han var så utrolig førbar i dirigeringsarbeidet, og lystret hvert signal helt perfekt. En annen positiv trend er at Emil enkelt "slipper" den oppgaven han i utgangspunktet tror og ønsker å utføre, og lar seg lett lede over til å skulle utføre en annen et annet sted.

Anitas tilbakemelding for meg og Emil gjennom helga gikk spesielt på passiviteten som har blitt så mye bedre, og at Emil kan utvikle seg til å bli utrolig bra med slik rask respons på treningen. Jeg er overlykkelig over denne tilbakemeldingen, ettersom jeg vet at Anita er dønn ærlig, og ville ha sagt rett ut hvis det ikke var håp for oss. Det tekniske sitter særdeles bra så lenge Emil klarer å senke skuldrene, og både det selvstendige arbeidet og samarbeidet med meg fungerer virkelig bra.
Det føles bra å vite hva jeg skal gjøre med Emil for å få han til å lande når iveren blir for stor, og et bittelite lys er tent for håp om premiering på jaktprøve i 2010.

Tusen takk til hele den "nordiske tollergjengen" som Anita kalte det, for en fantastisk lærerik og trivelig helg med våre røde vidundere! Håper vi alle treffes snart igjen, om ikke annet så på oppfølgingskurset i Trøndelag i juni! En ekstra stor takk til Marie, som åpnet dørene til sitt trivelige hjem, slik at jeg og Johanna fikk overnatte hos henne natt til mandag. Det gjorde hjemturen overkommelig for to slitne jenter!

En hærskare bilder dukker opp i løpet av kort tid!

Last weekend we spent in Enköping, Sweden, on huntingcourse. Once again Anita Norrblom proved to be the perfect instructor for tollers, and I`m so very greatful for having her teaching me and Emil on how to practice for perfection. We were 7 tollerowners participating the course, but there were also other people coming to have a look at my little rascal working. Such nice people who I enjoyed to get to know.
Emil all in all behaved well, at least if you compare to last time at the course. Anita said she was really surprised and happy about the development Emil had done when it comes to stay calm and focused, and I felt it as well. He did much nice work (technically very nice!) and we have now learned many fun exercises to practice in the time to come. We`ll keep on working on the steadyness and calmness to reach the point we once were in fieltrials!